Venue: Oslo Whiskyfestival 2016

Oppsummering av Oslo Whiskyfestivals andre dag.

Del 2: Lørdag 5. november

På den andre dagen hadde vi ingen planer eller seminarer booket, så den generelle idéen var å prøve så mye nytt vi klarte inntil det å prøve mer ble umulig (omtrent når alt smaker veldig godt er det passe å slutte).

Aldri gå på whiskyfestival på tom mage!

Lørdag

Siden Fredag var så vellykket, var det ikke noe stress om å komme inn tidlig; vi gikk heller for en solid lunsj, og slentret inn 20-30 minutter etter åpningstid. Normalt er det kø på lørdag også, men det var forlengst over innen vi kom dit.

Anmeldelser og tekster på denne siden er normalt på engelsk, siden de (forhåpentligvis!) er interessante for et internasjonalt publikum. Denne artikkelen er nok mest for folk som har en noe kortere reisevei til Oslo, og finnes derfor både på norsk og engelsk.

Vi hadde merket oss at det var fire forskjellige Glendronach Single Cask tilgjengelig, og planla med én gang å prøve alle — men først må man ha “start-whiskyen”: I dag ble det Eiktyrne Sokin og Eikin Sauternes Finish (fatprøve) – og det var umiddelbart klart at det ble feil å starte med en så ung whisky (litt usikker på eksakt alder). Den har potensiale, men er litt for røff enda, og vi landet på ⁵⁄₁₀. Likevel, et positivt inntrykk av Eiktyrne, og skal absolutt prøve ting derfra på neste festival også – men da kanskje litt lenger utpå dagen.

Nå var støvet grundig blåst av smaksløkene, og klart for noe med skikkelig punch: Glendronach 1995 Single Cask #444, som er en kraftig sherrybombe. Masse tanniner og krydder, nesten for mye fatpreg, men med en evigvarende ettersmak, ⁹⁄₁₀. Dagen var igang!

Man er da ikke lettskremt, så neste whisky var den unge Gjoleid Praksis 1.2, som Vinmonopolet lister som “nesten 5 år”. Dette var en frisk og klar whisky, med masse skogbunn, lyng og bare et snev av skarphet – ⁷⁄₁₀.

Siden det ikke var noe skikkelig program for dagen, vil det stort sett bli med disse korte smaksnotatene.

Bare 25% av planen var oppfylt, så vi gikk for (den nesten tomme) Glendronach 1995 Single Cask #4034, som var mye mer floral enn #444; mye bedre smak, men også mye mildere, med en kortere ettersmak, så denne også havnet på ⁹⁄₁₀.

Uten noen spesiell plan, ble neste valg The Balvenie Single Barrel 12, en “first-fill bourbon cask”, altså lagret på ferske eikefat fra Amerika, som har vært brukt til bourbonproduksjon — og den var ekstremt god! En godteributikk med marshmallows og sukkerspinn, frukt og lavendel. På festivalen fikk den ⁹⁄₁₀, men etter å ha prøvd den i en annen setting ble den oppgradert til ¹⁰⁄₁₀. (Den vant også best i festival, 12 år eller yngre)

First-fill bourbon whisky er en av favorittene til festivalgeneral Chris Maile.

Glendronach 1994 Single Cask #4034 var neste i køen, og den var en eksplosjon av sødme, med en latterlig lang ettersmak ¹⁰⁄₁₀ — umiddelbart etter denne var det en sjanse for en liten smak av Cadenhead Auchentoshan 17, og selv etter en sånn massiv sherrybombe klarte den å gjøre inntrykk; notatene sier ¹⁰⁄₁₀.

Etter dette var det lov å la seg distrahere av et par japanske whisky! Nikka Miyagikyo Single Malt var veldig smakfull og oljete, og fikk ⁸⁄₁₀, mens Chichibu Chibidaru var enda bedre, med en velintegrert smak av japansk mizunara-eik ¹⁰⁄₁₀ (sistnevnte vant best i festival, whisky fra andre land).

Fokus! Man hadde ikke prøvd mer whisky enn at man kan komme seg tilbake på planen igjen! Sistemann ut av singlecasks var Glendronach 1994 Single Cask #3308, og den hadde de virkelig gode smakene som man finner i en lang sherrylagring – ingefær, kola og sjokolade. Lett den mest komplekse av de fire, og den fikk selvfølgelig ¹⁰⁄₁₀.

Tom for singlecasks å prøve, men langt fra motløse, dog med en lang vei å gå før pit-stop-drammen, fortatte man søket etter nye ting å prøve! Chieftains BenRiach 1999 var veldig god, ¹⁰⁄₁₀, but Berrys’ Blair Athol 1991 Cask #7279 var helt fantastisk, masse blomsternoter, velbalansert, og klart ¹¹⁄₁₀. Det ble en kjapp sjekk i Vinmonopolets app etter disse, men dessverre er ingen av dem tilgjengelige i Norge.

Rundt denne tiden fikk man prøve en liten smak av Macallan M Decanter; dette er en av de latterlig dyre prøvene som er vanskelig å gi rettferdig behandling på en festival – den viste et lite fragment av kompleksistet med torvrøyk, tobakk og sherry, men den behøver helt klart mer tid i glasset enn det den fikk her. Det er virkelig en opplevelse å prøve noe som er så langt utenfor skalaen i pris, og en av de tingene som gjør at man angrer på at man ikke tok med et ekstra glass så den kunne blitt analysert over litt lengre tid.

Dette er punktet da notatene begynner å bli litt sparsommelige, så vi går fort gjennom de neste smakene:

• Bruichladdich new-make var veldig bra og faktisk ganske drikkelig ⁷⁄₁₀.
• Kilchoman Sanaig var en nylansering av det unge destilleriet på Islay, og den var lett og søt med en frisk smak av torv ⁹⁄₁₀.
• Lost Distilleries Auchnagie fikk ⁸⁄₁₀, mens
• Lost Distilleries Stratheden (best i festival, blended whisky i 2013) fikk ⁹⁄₁₀.

Endelig var det tid for pit-stop, og det viste seg at begge flaskene med Highland Park Hjarta hadde blitt delt ut av overivrige servitører på fredag, så den like vanskelig tilgjengelige Highland Park Loki ble servert istedet; den var virkelig fantastisk, med mørke sherryfrukter og fersken, ¹⁰⁄₁₀.

En kort pause senere ble to tapninger fra Glenturret prøvd – Glenturret Triple Wood hadde en bra smak, men var litt for ung og skarp ⁶⁄₁₀ mens Glenturret Sherry Edition var hakket bedre på ⁷⁄₁₀. Heldigvis ble vinnerrekka for kvelden gjenopprettet med en serie gode whiskyer:

• Cadenhead Glenallachie 22 fikk ⁹⁄₁₀.
• Cadenhead Glen Burghie 7, selv om den var cirka π ganger yngre, fikk også ⁹⁄₁₀.
• Old Provenance Linkwood 17 fikk også ⁹⁄₁₀.
• Cadenhead Blend Light Creamy Vanilla 23 jaggu fikk alle sammen ⁹⁄₁₀.

Den observante leser vil ha oppdaget at slutten på kvelden nærmer seg.

Dette ble fulgt av noen små smaksprøver av de andre pit-stop-drammene, men karakterene er nok ganske upresise:

• Caol Ila 30 med ⁸⁄₁₀.
• Glendronach 1986 var faktisk herlig, ¹¹⁄₁₀.
• Glenfarclas Family Collector Series V 1986 på ¹⁰⁄₁₀.
• Kilchoman 2016 ‘Club’ Exclusive på ⁸⁄₁₀.

De siste få bongene gikk til:

• The Balvenie Double Wood ⁷⁄₁₀.
• Berrys’ Dailuaine 1992 Cask 3137 ⁸⁄₁₀.
• Myken new-make (peated) ⁶⁄₁₀.
• Bruichladdich Islay Barley 2009 ⁸⁄₁₀.

Det var på tide å dra hjem etter dette — det var en fantastisk festival, og neste års festival er selvfølgelig allerede satt av i kalenderen!