Venue: Oslo Whiskyfestival 2016

En oppsummering av forrige helgs besøk til Oslo Whiskyfestival 2016 - korte vurderinger og bilder fra festivalen.

Del 1: Fredag 4. november

Et vanlig spørsmål er “hva foregår på en whiskyfestival?” — dette er et forsøk på å både anmelde whiskyer, og i alle fall beskrive én måte å angripe den store mengden ting man kan prøve.

Anmeldelser og tekster på denne siden er normalt på engelsk, siden de (forhåpentligvis!) er interessante for et internasjonalt publikum. Denne artikkelen er nok mest for folk som har en noe kortere reisevei til Oslo, og finnes derfor både på norsk og engelsk.

Fredag

Som vanlig er det en del kø utenfor allerede 20 minutter før dørene åpner, men når det først starter går det relativt raskt. I år var garderoben på nedre plan, og det ble plukket med en “startwhisky” for å ha noe å bryne seg på i køen til kassa. Denne første whiskyen, Glengoyne 1999 12 YO Provenance var ikke helt riktig for oppgaven — normalt pleier vi ta en enkel og grei whisky på 40% alkohol for å få systemet i gang, og det ser ut som det er den generelt beste planen. Det blir ikke en fullstendig vurdering, men denne virket skarp og bitter (selv om den bare var 46%), og hadde nok havnet et sted rundt ⁴⁄₁₀ normalt. Uansett, den fikk oss i gang!

Den første skikkelige whiskyprøven ble tatt på vei tilbake fra garderoben, og var Springbank Burgundy 12. Den luktet spennende, med høstløv og svovelaktige rosiner, men det var for mye tanniner og eik på smaken, og en nesten fraværende ettersmak. Den var likevel spennende og spesiell nok til en score på ⁶⁄₁₀.

Selv om en whiskyfestival er en perfekt måte å prøve en stor mengde whisky man normalt ikke ville ha kjøpt en flaske av usett, kan det noen ganger føre til merkelige resultater — en tidligere favoritt eller generelt “veldig god” whisky kan plutselig være heller kjedelig eller skarp avhengig av den generelle rekkefølgen man har fulgt for kvelden, mangelen på tid til å virkelig nyte whiskyen, eller lite tid til å la den åpne seg. Dette pleier å føre til at tidlige whiskyer får dårlige karakterer, mens på slutten av kvelden er alt bare bra, men en virkelig god whisky vil være fantastisk uansett når man prøver den. Uansett er opplevelsen av en whisky individuell, og alle sider som anmelder whisky vil ha karakterer som gjenspeiler personlige preferanser.

Menyene for whiskybarene kan endelig bli lagt ut på forhånd, så man har mulighet til å planlegge litt – men det sier seg selv at denne planen ble forkastet nesten fra første stund på festivalen.

Festivalen har vært på Håndverkeren Kurs- og konferansesenter i noen år, og som vanlig har det blitt delt i fire områder: Tre etasjer med whisky (øvre plan, nedre plan og galleriet), og et annet område for seminarer. Selv med all denne plassen er det klart at det er mange som har kommet denne fredagskvelden (med forhåndsbetalte billetter var det faktisk litt lengre ventetid enn om man kjøpte billett i døra, siden de hadde én kø for forhåndskjøpt, men to kasser for å kjøpe billetter på stedet — og det har aldri vært utsolgt så tidlig).

Whiskybarene pleier å holde seg omtrent i samme område fra år til år, med noen små endringer.

Etter å ha prøvd to whisky på nedre plan, var det på tide å orientere seg, og med kart og kompass og whiskyglass i hånd ble øvre plan besøkt. Der fant vi raskt delen av bordet satt av til Glendronach, og en smaksprøve av Glendronach Cask Strength ble kjøpt med 2 bonger.

På whiskyfestivalen blir hver 2cl smaksprøve kjøpt med én eller flere papirbonger — en stripe med 5 bonger koster 125kr, og 1-dags-billetten inkluderer 10 stykker, mens 2-dagers-billetten inkluderer 15. Hver smaksprøve er relativt billig, og sammenlignbar med flaskeprisen på Vinmonopolet, delt i 2 centiliters smaksprøver (med noen få unntak).

Som ihuga fans av sherrylagrede all whisky var dette punktet da kvelden skiftet gir! En aroma av gule frukter, pepper og nellik, med jordbær, fersken og velintegrerte tanniner på smaken. Første (men absolutt ikke siste!) klare ¹⁰⁄₁₀ for dagen!

Omtrent nå passet det å senke tempoet litt, og ta en runde rundt etasjen, pluss en tur til galleriet. Det er ikke påkrevd å snakke med de snille folkene som serverer deg whisky, men det er sterkt anbefalt — det er mye å lære, og har mange gode forslag til interessant og uventet whisky å prøve. Det begynte å nærme seg tid for pit-stop dram, men nok tid til å prøve en rask whisky.

Pit-stop drammen blir avholdt et par timer inn i hver av dagene; i en halvtime serverer hvert bord noe helt spesielt, noe som forlengst er utsolgt, og/eller noe nytt og ikke enda lansert. Hver gjest får en spesiell billett for hver dag, og må bruke den opp (pluss nødvendig antall bonger) for å kjøpe en dram.

Mer eller mindre tilfeldig falt valget på den “mystiske” The Glenlivet Cipher, en hemmelighetsfull whisky uten smaksnotater eller indikasjoner om tønnevalg. Det kan ha vært den korte tiden, eller bare whiskyen, men selv om den startet med en herlig duft av saftig pære, ble den snart erstattet av en mye mer syntetisk aroma og smak av pære &ndash ⁴⁄₁₀, vil nok prøve den igjen ved en annen anledning, men ikke kjøpe en flaske.

Vi landet på Bunnahabhain 25, men uansett hva man velger blir man nok fornøyd! Bunnahabhain 25 er en herlig kanelbolle med sot og lavendel, men hint av plomme og sjokolade. Smaken var full av tanniner, tobakk, kanel og skogsbær, som gikk over i en ettersmak av sjokolade, bær og yoghurt — virkelig bra, og en helt opplagt ¹⁰⁄₁₀

“Hva i all verden? Tanniner og tobakk? Hvordan kan det være godt?” — Det er to ting som foregår her: For det første er opplevelsen av aromaene og smakene veldig individuell, og for det andre er smaksnotatene en kombinasjon av den umiddelbare reaksjonen til whiskyen, og notater etterhvert som glasset tømmes; det kan hende du finner noe helt annet i ditt glass, eller det er umiddelbart klart hva vi mener med tobakk selv om det ikke lukter askebeger. Om notatene skulle vært nærmere det som faktisk ble sagt på festivalen, ville det blitt noe sånt som “tobakk-aktig men ikke helt, noe som gir assosiasjoner til mørke urter”.

Rett etter pit-stoppet (heldigvis ikke samtidig, som i fjor) var det seminarer og “master classes” i det fjerde området til festivalen; vårt valg denne kvelden falt på Highland Park-seminaret.

De mest ettertraktede master class’ene selger ut flere uke før festivalen, og er verdt å sjekke ut og planlegge på forhånd. Hvert seminar har typisk sett 4-6 whisky, et utvalg av ting man finner i hovedsalene, og ofte noe spesielt i tillegg. Det anbefales å ikke besøke bordet man skal på seminar til på forhånd, så man ikke uforvarende kjøper en whisky med bonger som man uansett ville fått prøvd på seminaret – vi snakker av erfaring her…

Seminaret ble holdt av Senior Brand Ambassador ved Highland Park, Martin Markvardsen, og med en fortelling som besto av Highland Parks historie, pluss hans personlige anekdoter fra da han startet å jobbe der, ble vi ledet gjennom et fantastisk utvalg whiskyer!

Vi startet med en av de nyere produktene, som ble en del av basisutvalget på Vinmonopolet i år: Highland Park Cask Strength, en veldig bra sherrylagret whisky med rik smak ⁹⁄₁₀.

Dette ble fulgt av en annen whisky uten angitt alder, Highland Park Dark Origins, som selv med sitt lavere alkoholinnhold hadde en noe skarpere smak, men med masse tørket frukt; enda en ⁹⁄₁₀.

Begge to bleknet i forhold til kveldens tredje whisky (som også var pit-stop dram på bordet til Highland Park), Highland Park Hjarta. Denne whiskyen har vært utsolgt i flere år, og var en veldig fruktig whisky med hint av lyng. Her duger ikke den vanlige skalaen, og vi er påkrevd å gå til ¹¹⁄₁₀.

Man skulle tro at det ikke var lett å følge opp denne, men Highland Park 21 overbeviste oss om at den fortjente ¹⁰⁄₁₀.

“Jammen, de vanlige karakterene på denne siden er så strenge, hvorfor er alt på toppen av og utenfor skalaen her‽“ — Det er sant at de vanlige karakterene bruker et større spenn for å gjøre det lettere å angi forskjeller mellom whiskyer, men det er ikke tid til sånt på festivalen. I tillegg ønsker vi ikke å følge opp hver karakter med en lang forklaring på hvorfor den er så lav — på festivalen er det alltid noe å prate med andre om; “Så, hva har du i glasset?”

For å avslutte seminaret fikk vi prøve den nye lanseringen på festivalen:Highland Park OWF 13 Single Cask Chris Maile (eller noe i den dur), som best kan beskrives som den vanlige cask strength, bare giret opp et hakk; ¹⁰⁄₁₀.

Når vi desverre måtte forlate seminaret, begynte det å nærme seg slutten på første dag av festivalen. Likevel, det var mulig å få et par raske smaksprøver etterpå også, og vi startet med den fantastiske Glenglassaugh Evolution Tennessee Cask 57.2% som var enda en ¹⁰⁄₁₀.

Rett ved var bordet til Myken, som alltid må besøkes på festivalen! Første gang de var på en whsikyfestival hadde de en ikke-akkurat-whisky som bare var et par uker gammel, men nå er de oppe i Myken 1.5 år — fremdeles ikke en whisky, men den er bedre gang for gang.

Regelen er at sprit må lagres 3 år på tønne før den kan kalles whisky.

Det var noter av krydder, frukt og furu, som gir den en ⁷⁄₁₀, med noe trekk for “råheten” i smaken. Samtidig ble også urøkt “new make” (råsprit, ikke lagret) fra Myken forsøkt, som var nesten som en fruktig gin ⁶⁄₁₀.

Notatene ble noe kortere rundt mot slutten, men kvelden ble rundet av med Chieftains Glenrothes 15 Single Cask som fikk ⁹⁄₁₀, og den alltid fantastiskeGlenglassaugh 30 på ¹⁰⁄₁₀.

Etter dette stengte barene, og det var på tide å sjangle hjem. Fredagen blir alltid litt hektisk, men med litt planlegging og masse flaks, hadde det meste som ble smakt denne kvelden vært fantastisk!